Holekalenderen 1997 - 2012

I Hole historielags formålsparagraf som ble vedtatt på foreningens stiftelsesmøte 18. april 1995, heter det blant annet:
Foreningens formål er å fremme interessen for lokalhistorie i Hole kommune. Foreningen skal særlig arrangere vandringer og møter der lokalhistoriske emner tas opp. Den skal arbeide for lokalhistorisk aktivitet i alle bygdelag i kommunen: Holefjerdingen, Bønsnesfjerdingen, Årnes¬fjerd¬ingen, Steins¬fjerdingen, Sundvollen, Utstranda og Sollihøgda.

Fra 1997 har Hole historielag gitt ut en årlig kalender med lokalhistoriske tema som et ledd i dette arbeidet. Det vil si at det til nå i 2012 er utgitt i alt 16 kalendere, og den 17. for 2013 er under arbeid. Margit Harsson har hatt hovedansvaret for alle 17 kalenderne, men i enkelte år med god hjelp av Sigurd Berg (1997, 1998) og Vesla Fjeldstad (2010, 2011, 2012).
    Han
s Viktil, som døde høsten 2011, har i alle år hatt ansvaret for kalendariet.
Opplaget har variert noe, men det har ligget rundt 500. Salget har også variert noe, avhengig av innsatsen til enkeltmedlemmer som selgere. Mange medlemmer har stilt opp og gjort en stor salgs-innsats gjennom flere år, som f.eks. Sigurd Berg, Gerd Lohrviken, Paul Ullern og Astrid Viktil.
    Prisen for kalenderen var de første årene kr. 60, nå koster den kr. 80.


Nedenfor følger en kort omtale av det lokalhistoriske temaet i de enkelte kalenderne.

1997: GAMLE SETRE PÅ KROKSKOGEN
På Krokskogen har gårdbrukere i Hole hatt setre helt siden middelalderen - ja, kanskje i mer enn 1000 år. På Retthella er det funnet et spinnehjul som er minst 500 år gammelt.
    I dag kjenner vi navnet på rundt 40 setre på Holes del av Krokskogen. Setrene ligger spredt over hele skogen, for slik unngikk de å konkurrere om de samme beiter og utslåtter. I kalen-deren omtales Byflagsetra, Dammersplassen, Finneflagsetra, Fjellsetra, Nysetra, Retthella, Rønningen, Øvre og Nedre Steinlausa, Sørsetra, Torget, og setrene på Øskjevall.

1998: FUNN FRA FORTIDEN
Som tittelen sier omtaler kalenderen funn fra fortiden. Første side har fotografi av den over 400 millioner år gamle sjøskorpionen som i 1911 ble funnet i Kroksund. Videre følger omtale av løsfunn som skafthulløks og flintdolk fra steinalder, bronsekniv fra bronsealder, våpenfunn fra jernalder, gravfunn og smykker fra vikingtid, myntfunn fra 1000-tallet og nøkler og spinnehjul fra middelalderen.

1999: GAMLE SKOLER OG SKOLEKLASSER I HOLE
Kalenderen omtaler og viser bilder av skolebygninger og skoleklasser fra 6 skolekretser og 7 folkeskoler: Sollihøgda skole i Sollihøgda skolekrets, Nes og Sundvollen skole i Utstranda skolekrets, Løken skole i Årnes skolekrets, Hundstad skole i Bønsnes skolekrets, Stadum skole i Hole skolekrets og Stein skole i Steinsfjerdingen skolekrets.
I dag er disse 7 skolene sentralisert til 3 barneskoler: i Sundvollen, Vik og Røyse.

2000: HOLE GJENNOM 1000 ÅR
Kalenderen for år 2000 gir små glimt av Holes historie gjennom det siste tusenåret. For 1000 år siden ble kristendommen innført, og neppe noen annen begivenhet har i så stor grad regu¬lert menneskenes liv og påvirket deres tanker og gjerninger. I kalenderen er hvert hundreår representert med ulike begivenheter i Hole. Her følger noen eksempler på hva kalenderen inneholder. Kirken på Stein, som ble bygget på 1100-tallet, representerer det hundreåret, Snorres fortelling om ribbungene på Frognøya represen¬terer 1200-tallet, bønder fra hele Øst-landet som i 1818 samlet seg i Sundvollen til opprør mot fattigdom og mangel på mat, representerer 1800-tallet.

2001: KVINNELIV I HOLE
Kvinners arbeid har tradisjonelt vært lite synlig og verdsatt, derfor ønsket Hole historielag med denne kalenderen å sette søkelyset på kvinners arbeidsdag i vårt nærområde. I kalenderen omtales 12 kvinner som hver på sin måte representerer kvinners arbeidsdag i perioden 1870-1950. De fleste er bondekoner og husmannskoner, men vi møter også ei seter¬budeie, tjenestejente, jordmor, lærerinne, hotellarbeider, husholderske og husmorvikar. Noen av kvinnene var med i lokalpolitikk, og mange av kvinnene var med i misjonsforeninger, bondekvinnelag og sanitetsforening.

2002: MENN OG YRKER I ELDRE TID
Kalenderen forteller om 12 menn med forskjellige yrker. Noen av yrkene har forsvunnet og noen er sterkt forandret fordi maskiner har overtatt der det før var nødvendig med menneskelig arbeidskraft og kyndige håndverkere. Yrker som omtales er blant annet skomaker, lensmann, hotelleier, dyrlege, tømmerfløter, skogsarbeider, lærer, slakter, fisker, jeger, smed, pipemurer, melkekjører, garver og gårdbruker.

2003: BÅTTRAFIKK PÅ TYRIFJORDEN
Dampbåttrafikken på Tyrifjorden var fra midten av 1800-tallet ganske betydelig. Dampbåter slepte tømmer og fraktet varer og personer mellom blant annet Svangstrand i Lier, Vikersund i Modum, Skjærdalen på Tyristrand, Sundvollen i Hole og brygga ved Glatved hotell i Høne-foss. I kalenderen er det fotografier og omtale av den første norskbygde dampbåt, Kong Ring sjøsatt 1837, videre av dampbåtene Tyrvi, Kong Halfdan, Sigurd Syr, Anna Colbjørnsen, Grev Wedel, Høvding, Activ, Ringerike og Jarl, og de yngre motorbåtene Krepsen, Fix og Greven.

2004: FISKE I STEINSFJORDEN
Steinsfjorden er i eldre tid omtalt som den fiskerikeste fjorden på Østlandet med sik, gjedde, abbor og brasen (brasme) som vanligste fiskeslag. I tillegg er fjorden kjent for sitt gode krepsefiske. I kalenderen møter vi noen gamle yrkesfiskere som i realiteten var sesong-arbeidere med flere yrker. Vi møter Elise Elviken, Steinsfjordens krepsedronning, som fisket kreps til hun var 93 år gammel. Videre kan vi lese om abborfiske med hjemmelaget abbor¬teine, og om Gjeddefestivalen som hvert år arrangeres av Steinsfjorden Fiskeforening.

2005: HOLE I 1905
I 2005 var det 100 år siden unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst, en union som hadde vart fra 1814. Hole historielags kalender setter søkelyset på lokale og nasjonale forhold i 1905, og særlig på lokale begivenheter. Kalenderen omtaler Hole herredsstyre med ordfører og varaordfører i 1905, hvordan nasjonaldagen 17. mai feires, om folkeavstemmingen 13. august, om kvinnene som ikke var inkludert i «det norske folk» og dermed ikke fikk stemme den gangen. Videre kan vi lese om mobiliseringen under Karlstad-forhandlingene i september og om den nye kongefamilien som kom til Norge i november 2005.



2006: TIL VILLMARKEN GÅR MIN LENGSEL
Kalenderen inneholder dikt og tegninger av Harald Solberg (1872-1923) som vokste opp og ble gårdbruker på den gamle kongsgården Stein. Harald Solberg døde uventet bare 50 år gam-mel, og etterlot seg da en rekke dikt og tegninger. Redaktør Olav Thommessen i osloavisen Tiden Tegn samlet noen av diktene til Solberg og ga dem ut under tittelen Bondevers. Dikt-samlingen er seinere kommet i to nye opplag. Kalenderen inneholder dikt som ikke er med i Bondevers og som derfor ikke er publisert før.

2007: EVENTYRGÅRDEN MO
Midt på «de sollyse sletter» i Steinsfjerdingen ligger den gamle gården Mo, og kalenderen ønsker å fortelle om livet på en gammel storgård. I kalenderen omtales familien på gården i tre generasjoner, de gamle hus¬mannsplassene, utmarka med Lamyra og Mostjernet, setring på Viksetra og Hole Torvstrøfabrikk, for å nevne noen av temaene. Den kjente dikteren og eventyrsamleren, seinere også prest og biskop, Jørgen Moe, ble født og vokste opp på Mo, og det preger selvsagt gårdens historie. Jørgen Moe skal få egen kalender i 2013, for da er det 200 år siden han ble født på Mo som nr. 4 i en søskenflokk på 8.

2008: GAMLE BUTIKKER I HOLE
I denne kalenderen blir 16 gamle Hole-butikker omtalt. Butikkene er ordnet geografisk. Det begynner med Nesheim og Nes i Utstranda og Sundvollen, så følger Kroksund, Fekjær og Gjesvik i Årnesfjerdingen, Myrvang/Skotvold og Hårum i Steinsfjerdingen, Snadden og Sløga på Helgelands¬moen, Nygård, Frøyshov, Solbakken, Hundstad og Hole Meieri, seinere Samvirkelag, på Røyse. Til slutt omtales innkjøpslaget på Sollihøgda. I dag er det kun butikken i Sund¬vollen som fortsatt er i bruk. Alle de andre er nedlagt.

2009: GAMLE GÅRDSTUN INSPIRERER KUNSTNERE
I mange finstuer rundt om i Hole henger det malerier av gamle gårdstun. Maleriene er ofte malt i sterke farger og med lett gjenkjennelig motiv. Kalenderen for 2009 inneholder 13 malerier av gamle gårdstun i Hole. Fire av maleriene er signert Gulbrand J. Hurum (Gjesval, Helgeland, Mo og Ullern). De andre er signert Marta Ruud (Utvika), Einar Tuxen (Gomnes), Hans Weholt (Løken), Gunnar Wefring (Østre Rud), Einar Throne Holst (Rytteraker), P. Stenberg (Hundstad), E. Christiansen (Dæli) og A.H.A. (Fekjær). Ett er usignert (Vestigarden Hurum).

2010: LEIKER OG RAMPESTREKER I GAMLE DAGER
BRO, BRO, BRILLE, TA DEN RING OG LA DEN VANDRE, KARI OG KNUT – SISTE PAR UT
Dette er tre velkjente barneleiker som mange av oss eldre husker med glede og kanskje også skrekkblandet fryd. Kalenderen beskriver en del av leikene som var så vanlige før, men som nå holder på å gå i glemmeboka.

2011: KVINNEFORENINGER I HOLE
Mange kvinneforeninger ble stiftet i slutten av 1800-tallet, og slik var det også i Hole. Kalenderen setter søkelys på hva disse foreninger har betydd ikke minst for kvinners frigjøring og deltaking i offentlig arbeid. I kalenderen omtales i alt 17 kvinneforeninger, foreninger som alle arbeidet for et godt formål, for misjonen, for blinde og fattige, og ikke minst for å fremme det sosiale livet blant kvinner i bygda.
 
2012: I KROKKLEIVA
Krokkleiva var fra rundt 1800-1860 del av Den bergenske kongevei og postvei mellom Kristiania og Bergen. I Hole er det mange historier om Krokkleiva som må ha vært blant de bratteste veistykkene på Kongeveien. I kalenderen kan du f.eks. lese om geologien som skapte Kleiva, om den ofte farefulle ferdselen opp og ned, om malerne som på 1800-tallet lot seg inspirere av utsikten, og om tømmerkjørerne som om vinteren hadde ei nedkjøringsrenne og ei oppkjøringsrenne. Det var umulig for hesten å stoppe et tømmerlass i fart ned Krokkleiva, og noen ganger kunne det gå riktig ille. Ikke rart at Krokkleiva også ble kalt Mærrapina i gamle dager.


******************************


HOLE BILDEARKIV – ET BIPRODUKT

Omtrent samtidig med at Hole historielag begynte å gi ut kalendere, begynte Gudmund Bakke å skrive bygdebok for Hole. Et felles ønske for både bygdebokforfatteren og kalendermakeren var å få lett tilgang til eldre og nyere fotografier fra Hole. Det fantes en samling med gamle fotografier i Hole, men bildene var ikke tilfredsstillende registrert med de opplysninger som trengs ved publisering. Derfor valgte vi å satse på ny teknikk med digital skanning og registrering av Hole-bilder. Med god hjelp og i samarbeid med Hole kommune begynte dette arbeidet i 2001. I 2012 inneholder Hole bildearkiv over 4000 bilder, og det er Margit Harsson som har skannet og registrert alle bildene. Fordi dette er gjort digitalt, er det mulig å sortere og lete etter f.eks. bilder fra en bestemt gård, fra en bestemt seter på Krokskogen, bilder av skoleklasser, av dampbåttrafikk på Tyrifjorden, av fortidsminner i Hole osv. Det digitale bildearkivet er tilgjengelig ved Hole bibliotek og på Hole kommunes internettside.

8.2.2012  Margit Harsson