Hole historielag - Retthella seterprosjekt

Hole historielags seterprosjekt på Krokskogen

RETTHELLA

Retthella er ei setergrend på Krokskogen der flere gårder i Hole har hatt seter trolig helt fra middelalderen. På Retthella var det setring til og med sommeren 1972. Da sa Olga og Martin Nordli takk for seg etter å ha vært seterfolk på Retthella i 37 år, og mang en turgåer hadde nytt godt av deres gjestfrihet gjennom årene. I 1972 var de fleste setrene på Krokskogen for lengst gått av bruk, og Retthella er den siste setra som var i bruk som seter på Krokskogen. På Retthella står det i dag to seterhus fra 1930-årene, et størhus og et uthus med fjøs og stall.
    Det er ellers få seterhus igjen på Krokskogen i dag. Retthella med hus og setervoll represen-terer derfor en kultur som er i ferd med å forsvinne for godt. Hvis Retthella tas mest mulig vare på som «seter», vil den for dagens og kommende generasjoner representere en viktig del av Holes jordbrukshistorie.

Hole historielag har inngått en avtale med 10 andelshavere av størhuset og 4 andelshavere av fjøset om 15 års bruksrett, og avtalen gjelder fra 1. juli 1997. Etter 15 år skal avtalen kunne fornyes og forlenges. I årene etter 1997 har Historielaget, i tråd med lagets formålsparagraf, lagt ned mye dugnadsarbeid i vedlike¬hold, gjenoppbygging og restaurering av de gamle seterhusa. Hole historielag har også bestemt og gjennomført at hver siste lørdag i juni skal det arrangeres Retthelladag som alle inviteres til. Da har det vært servering av seterkost med diverse underholdning på Retthella.

Formål: Kunnskap om seterdriftens funksjon og betydning for Hole skal dokumenteres og oppleves. Setervollen skal holdes i hevd, og seterhusa skal vedlikeholdes og restaureres. Formålet er dermed todelt:
    1 - Retthella skal bevares
    2 - Retthella skal brukes
Hole historielag ønsker med dette prosjektet at Retthella skal bli en mulighet for holeværinger og andre til å oppleve en setervoll med seterhus. Historielaget ønsker at skoleklasser, barnehager, foreninger og "folk flest" skal ta turer til Retthella. Det skal være mulig å overnatte i størhuset, og i sommerhalvåret skal det også være mulig å overnatte i fjøset. Info om å leie setra og brukssregler.

På Retthella skal barn og ungdom ikke bare lære teoretisk om den gamle seterkulturen, men de skal også få oppleve hvordan det var å være på setra i gamle dager. Med praktisk utstyr skal det være mulig å kinne smør, yste ost, koke prim og ellers lage setermat etter gamle metoder og oppskrifter. Historielaget ønsker å gi folk som besøker Retthella mange slags opplevelser. Vi har laget natursti i området rundt Retthella, og på setervollen er det satt opp informasjonstavler om seterliv, kølabrenning, skogsdrift, dyreliv, planteliv osv.

Størhuset
I størhuset er det kjøkken med propanapparat, og det er tre oppholdsrom med til sammen 5 store senger. Sommeren 2005 ble det i stør¬huset murt ny pipe og ny utetrapp.

Fjøset
Da Hole historielag overtok bruksretten til Retthella, sto fjøset til nedfalls. Med blant annet økonomisk støtte fra Hole kommune og Buskerud fylke, og mange dugnadstimer fra historielagets medlemmer, ble fjøset restaurert og reddet fra nedfall. Rotne stokker er skiftet ut, og sørveggen er bygd opp på nytt med stående panel. Taket har fått «nygamle» takstein og noen vinduer er skiftet ut. I 1999 og 2003 ble fjøset tjærebredd.
Fjøset har 6 kubåser, og disse har fått tregolv og madrasser, så her kan mange overnatte i sommerhalvåret.

Gjenoppbygging av uthus 1999
Et lite uthus sto i 1940-åra på vollen mellom størhuset og fjøset. Uthuset fungerte som vedskjul og ystebu. På samme sted fikk Historielaget våren 1999 bygd opp igjen et uthus med samme funksjon som det gamle. Historielaget fikk kjøpt ei gammel bryggepanne der det kan kokes store porsjoner rømmegrøt osv. Første koking av kvitost og prim skjedde på Retthella-dagen 26. juni 1999. En delevegg i ystebua gir plass for et lite vedskjul. Historielaget har bestemt at uthuset skal kalles ystebua.

Denne informasjonen gjelder fram til 2005. Det er sikkert noe å nevne også etter 2005.
(Ja, det ønsker også webmaster at noen skriver litt om. Når det kommer er usikkert. oøh)

Bilder av Retthella
Se f.eks. i Atle Graffs bok Streiftog på Krokskogen 2005, sidene 7, 8, 16 og 17.
Ellers er det flere fine bilder i Hole bygdearkiv.

8.2.2012 Margit Harsson

Artikkel fra gammel heimeside