Kommentarene for årene 1997 til 2012 er skrevet av Margit Harsson.
2019 - Fra folkedrakt til bunad
2017 - Anders Svarstad, maleren fra Hole
Krokkleiva var fra rundt 1800-1860 del av Den bergenske kongevei og postvei mellom Kristiania og Bergen. I Hole er det mange historier om Krokkleiva som må ha vært blant de bratteste veistykkene på Kongeveien. I kalenderen kan du f.eks. lese om geologien som skapte Kleiva, om den ofte farefulle ferdselen opp og ned, om malerne som på 1800-tallet lot seg inspirere av utsikten, og om tømmerkjørerne som om vinteren hadde ei nedkjøringsrenne og ei oppkjøringsrenne. Det var umulig for hesten å stoppe et tømmerlass i fart ned Krokkleiva, og noen ganger kunne det gå riktig ille. Ikke rart at Krokkleiva også ble kalt Mærrapina i gamle dager.
2011 - Kvinneforeninger i Hole
Mange kvinneforeninger ble stiftet i slutten av 1800-tallet, og slik var det også i Hole. Kalenderen setter søkelys på hva disse foreninger har betydd ikke minst for kvinners frigjøring og deltaking i offentlig arbeid. I kalenderen omtales i alt 17 kvinneforeninger, foreninger som alle arbeidet for et godt formål, for misjonen, for blinde og fattige, og ikke minst for å fremme det sosiale livet blant kvinner i bygda.
2010 - Leiker og rampestreker i gamle dager
BRO, BRO, BRILLE, TA DEN RING OG LA DEN VANDRE, KARI OG KNUT – SISTE PAR UT
Dette er tre velkjente barneleiker som mange av oss eldre husker med glede og kanskje også skrekkblandet fryd. Kalenderen beskriver en del av leikene som var så vanlige før, men som nå holder på å gå i glemmeboka.
2009 - Gamle gårdstun inspirerer kunsnere
I mange finstuer rundt om i Hole henger det malerier av gamle gårdstun. Maleriene er ofte malt i sterke farger og med lett gjenkjennelig motiv. Kalenderen for 2009 inneholder 13 malerier av gamle gårdstun i Hole. Fire av maleriene er signert Gulbrand J. Hurum (Gjesval, Helgeland, Mo og Ullern). De andre er signert Marta Ruud (Utvika), Einar Tuxen (Gomnes), Hans Weholt (Løken), Gunnar Wefring (Østre Rud), Einar Throne Holst (Rytteraker), P. Stenberg (Hundstad), E. Christiansen (Dæli) og A.H.A. (Fekjær). Ett er usignert (Vestigarden Hurum).
I denne kalenderen blir 16 gamle Hole-butikker omtalt. Butikkene er ordnet geografisk. Det begynner med Nesheim og Nes i Utstranda og Sundvollen, så følger Kroksund, Fekjær og Gjesvik i Årnesfjerdingen, Myrvang/Skotvold og Hårum i Steinsfjerdingen, Snadden og Sløga på Helgelands¬moen, Nygård, Frøyshov, Solbakken, Hundstad og Hole Meieri, seinere Samvirkelag, på Røyse. Til slutt omtales innkjøpslaget på Sollihøgda. I dag er det kun butikken i Sund¬vollen som fortsatt er i bruk. Alle de andre er nedlagt.
Midt på «de sollyse sletter» i Steinsfjerdingen ligger den gamle gården Mo, og kalenderen ønsker å fortelle om livet på en gammel storgård. I kalenderen omtales familien på gården i tre generasjoner, de gamle hus¬mannsplassene, utmarka med Lamyra og Mostjernet, setring på Viksetra og Hole Torvstrøfabrikk, for å nevne noen av temaene. Den kjente dikteren og eventyrsamleren, seinere også prest og biskop, Jørgen Moe, ble født og vokste opp på Mo, og det preger selvsagt gårdens historie. Jørgen Moe skal få egen kalender i 2013, for da er det 200 år siden han ble født på Mo som nr. 4 i en søskenflokk på 8.
2006 - Dikt og tegninger av Harald Solberg
Kalenderen inneholder dikt og tegninger av Harald Solberg (1872-1923) som vokste opp og ble gårdbruker på den gamle kongsgården Stein. Harald Solberg døde uventet bare 50 år gam-mel, og etterlot seg da en rekke dikt og tegninger. Redaktør Olav Thommessen i osloavisen Tiden Tegn samlet noen av diktene til Solberg og ga dem ut under tittelen Bondevers. Dikt-samlingen er seinere kommet i to nye opplag. Kalenderen inneholder dikt som ikke er med i Bondevers og som derfor ikke er publisert før.
I 2005 var det 100 år siden unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst, en union som hadde vart fra 1814. Hole historielags kalender setter søkelyset på lokale og nasjonale forhold i 1905, og særlig på lokale begivenheter. Kalenderen omtaler Hole herredsstyre med ordfører og varaordfører i 1905, hvordan nasjonaldagen 17. mai feires, om folkeavstemmingen 13. august, om kvinnene som ikke var inkludert i «det norske folk» og dermed ikke fikk stemme den gangen. Videre kan vi lese om mobiliseringen under Karlstad-forhandlingene i september og om den nye kongefamilien som kom til Norge i november 2005.
Steinsfjorden er i eldre tid omtalt som den fiskerikeste fjorden på Østlandet med sik, gjedde, abbor og brasen (brasme) som vanligste fiskeslag. I tillegg er fjorden kjent for sitt gode krepsefiske. I kalenderen møter vi noen gamle yrkesfiskere som i realiteten var sesong-arbeidere med flere yrker. Vi møter Elise Elviken, Steinsfjordens krepsedronning, som fisket kreps til hun var 93 år gammel. Videre kan vi lese om abborfiske med hjemmelaget abbor¬teine, og om Gjeddefestivalen som hvert år arrangeres av Steinsfjorden Fiskeforening.
2003 - Båttrafikk på Tyrifjorden
Dampbåttrafikken på Tyrifjorden var fra midten av 1800-tallet ganske betydelig. Dampbåter slepte tømmer og fraktet varer og personer mellom blant annet Svangstrand i Lier, Vikersund i Modum, Skjærdalen på Tyristrand, Sundvollen i Hole og brygga ved Glatved hotell i Høne-foss. I kalenderen er det fotografier og omtale av den første norskbygde dampbåt, Kong Ring sjøsatt 1837, videre av dampbåtene Tyrvi, Kong Halfdan, Sigurd Syr, Anna Colbjørnsen, Grev Wedel, Høvding, Activ, Ringerike og Jarl, og de yngre motorbåtene Krepsen, Fix og Greven.
2002 - Menn og yrker i eldre tid
Kalenderen forteller om 12 menn med forskjellige yrker. Noen av yrkene har forsvunnet og noen er sterkt forandret fordi maskiner har overtatt der det før var nødvendig med menneskelig arbeidskraft og kyndige håndverkere. Yrker som omtales er blant annet skomaker, lensmann, hotelleier, dyrlege, tømmerfløter, skogsarbeider, lærer, slakter, fisker, jeger, smed, pipemurer, melkekjører, garver og gårdbruker.
Kvinners arbeid har tradisjonelt vært lite synlig og verdsatt, derfor ønsket Hole historielag med denne kalenderen å sette søkelyset på kvinners arbeidsdag i vårt nærområde. I kalenderen omtales 12 kvinner som hver på sin måte representerer kvinners arbeidsdag i perioden 1870-1950. De fleste er bondekoner og husmannskoner, men vi møter også ei seter¬budeie, tjenestejente, jordmor, lærerinne, hotellarbeider, husholderske og husmorvikar. Noen av kvinnene var med i lokalpolitikk, og mange av kvinnene var med i misjonsforeninger, bondekvinnelag og sanitetsforening.
Kalenderen for år 2000 gir små glimt av Holes historie gjennom det siste tusenåret. For 1000 år siden ble kristendommen innført, og neppe noen annen begivenhet har i så stor grad regu¬lert menneskenes liv og påvirket deres tanker og gjerninger. I kalenderen er hvert hundreår representert med ulike begivenheter i Hole. Her følger noen eksempler på hva kalenderen inneholder. Kirken på Stein, som ble bygget på 1100-tallet, representerer det hundreåret, Snorres fortelling om ribbungene på Frognøya represen¬terer 1200-tallet, bønder fra hele Øst-landet som i 1818 samlet seg i Sundvollen til opprør mot fattigdom og mangel på mat, representerer 1800-tallet.
1999 - Gamle skoler og skoleklasser
Kalenderen omtaler og viser bilder av skolebygninger og skoleklasser fra 6 skolekretser og 7 folkeskoler: Sollihøgda skole i Sollihøgda skolekrets, Nes og Sundvollen skole i Utstranda skolekrets, Løken skole i Årnes skolekrets, Hundstad skole i Bønsnes skolekrets, Stadum skole i Hole skolekrets og Stein skole i Steinsfjerdingen skolekrets.
I dag er disse 7 skolene sentralisert til 3 barneskoler: i Sundvollen, Vik og Røyse.
Som tittelen sier omtaler kalenderen funn fra fortiden. Første side har fotografi av den over 400 millioner år gamle sjøskorpionen som i 1911 ble funnet i Kroksund. Videre følger omtale av løsfunn som skafthulløks og flintdolk fra steinalder, bronsekniv fra bronsealder, våpenfunn fra jernalder, gravfunn og smykker fra vikingtid, myntfunn fra 1000-tallet og nøkler og spinnehjul fra middelalderen.
På Krokskogen har gårdbrukere i Hole hatt setre helt siden middelalderen - ja, kanskje i mer enn 1000 år. På Retthella er det funnet et spinnehjul som er minst 500 år gammelt.
I dag kjenner vi navnet på rundt 40 setre på Holes del av Krokskogen. Setrene ligger spredt over hele skogen, for slik unngikk de å konkurrere om de samme beiter og utslåtter. I kalen-deren omtales Byflagsetra, Dammersplassen, Finneflagsetra, Fjellsetra, Nysetra, Retthella, Rønningen, Øvre og Nedre Steinlausa, Sørsetra, Torget, og setrene på Øskjevall